Sikkerhetsekspert: Kasakhstan minker risikoen for russisk invasjon i Ukraina

Frykter invasjon

Situasjonen i Ukraina har vært spent i flere måneder, og spenningen har eskalert i takt med at russisk tilstedeværelse har økt ved frontlinjen mot Ukraina.

Ifølge USA, Nato og Ukraina har Russland de siste månedene stasjonert rundt 100.000 soldater nær Ukrainas grenser.

Nato og en rekke andre land frykter at Russland planlegger en invasjon av nabolandet Ukraina, noe Russland selv avfeier.

Sikkerhetsekspert Hanna Shelest anslår risikoen for russisk invasjon til rundt 30 prosent.

– Sannsynligvis er den enda mindre på grunn av den militære ressursbruken som nå kreves i Kasakhstan, sier hun til VG.

Strategi før forhandlinger

Først og fremst handler Russlands posisjonering i Ukraina om å ha sterke kort på hånden i forhandlinger med Nato, mener sikkerhetseksperten i Odessa.

Konkret er det tre sentrale møter som Putin forbereder seg på nå i januar, sier Shelest: Henholdsvis med Nato, USA, og OSSE.

– Det ville vært gjenkjennelig russisk strategi. Russland gjør sjelden noe som overrasker veldig. En krig ville vært veldig utmattende for landet og ikke særlig rasjonelt. Nå skal det sies at Putin ikke alltid er rasjonell, men jeg føler meg ganske sikker på at det han gjør nå, er for å få mest mulig ut av forhandlingene som vil pågå i møtene i dagene fremover, sier hun til VG.

Nupi-forsker: Litt relevant, men ikke veldig

Russland-ekspert og seniorforsker Julie Wilhelmsen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi), tror ikke trusselen om invasjon på grensen til Ukraina i stor grad blir påvirket av Russlands engasjement i Kasakhstan gjennom CSTO-alliansen.

– Det er litt relevant, men ikke veldig, sier Wilhelmsen.

Likevel følger hun deler av Shelests resonnement, blant annet at Russland nå først og fremst posisjonerer seg i forhandlinger med Nato og vestlige land. Wilhelmsen tolker Russlands oppbygging på grensen som ris bak speilet og omtaler det som en skremmetaktikk for å presse USA og Nato til å imøtegå deres krav.

– De har nærmest stilt et ultimatum overfor USA og Nato om ikke å utvide sin væpnede tilstedeværelse nærmere Russlands grense, og spesielt ikke i Ukraina. De viser styrke før møtene, sier Wilhelmsen.

– Det dreier seg om et stormaktsspill, der Russland signaliserer at deres røde linje er brutt. De truer med å bruke militær makt mot Ukraina, hvis ikke NATO landene møter deres krav og trer tilbake. Det viser hvor mye de er villige til å risikere for å stoppe en sterkere ukrainsk tilknytning til NATO.

Helt forskjellige situasjoner

Wilhelmsen mener det er snakk om helt forskjellige situasjoner i Ukraina og Kasakhstan, som blant annet krever svært forskjellig militær innsats. Foreløpig er det sendt 2.500 russiskledede styrker inn i Kasakhstan for å bistå kasakhstanske sikkerhetsstyrker, samtidig som det er rundt 100.000 russiske styrker ved grensen til Ukraina.

I Kasakhstan dreier det seg om folkelige opptøyer, som myndighetene med støtte fra Russland ønsker å slå ned på. Det Russland bidrar med i Kasakhstan, er trolig ikke samme type militære ressurser og langt fra samme omfang som må mobiliseres for en invasjon i Ukraina, ifølge Wilhelmsen.

Dessuten har Ukraina vestlig støtte. Det er mye mindre som skal til for å oppnå det de ønsker i Kasakhstan, sier Wilhelmsen.

– Det er ingen sjanse for at vestlige land blir Russlands motpart i Kasakhstan, på demonstrantenes side, slik de kan tenkes å bli det i Ukraina. Det er vanskelig å forestille seg, sier hun.

EU og NATO følger nøye med

Regjeringen i Moskva avviser anklagene om at landet planlegger en invasjon, men det har ikke overbevist EU.

Onsdag besøkte EUs utenrikssjef Josep Borrell fronten mellom ukrainske regjeringsstyrker og russiskstøttede separatister for å vise sin støtte til Ukrainas uavhengighet.

– Det geopolitiske landskapet endrer seg veldig fort, og konflikten langs Ukrainas grense er på randen til å eskalere, sa Borrell ifølge NTB.

I Odessa forteller Shelest at krigsfrykten hos ukrainere har vart så lenge at folk nærmest har blitt vant til urolighetene.

– Jeg vil si at det ikke er frykt lenger. Folk pleide å være redde, men når du er så vant til å leve med trusler, så slår overlevelsesinstinktet inn. Man forbereder seg og vet hvordan man skal agere i tilfelle alarm, men prøver samtidig å leve livet som vanlig, forteller Shelest til VG.